Godhet en handling, ikke bare en tanke

Birgitte Hammersbøen, ungdomsleder i Frik, Tønsberg

 

Godhet trenger å være en handling, ikke bare en tanke. Tankeprosesser har vi hundrevis av hver eneste dag, uten at de nødvendigvis ender i handlinger. Mange av disse tankene er gode. Det kan være oppmuntrende tanker man har om studievennen sin, mannen i kassa på nærbutikken eller andre en omgir seg med. Men så er det disse tankene som får en til ikke bare å tenke godt, altså å ha en god intensjon, men som får oss til å faktisk gjøre godt. Gode tanker som ender i gode handlinger.

Hvis Gud i oss skal kunne ha et uttrykk som synes så må de gode tankene kommuniseres ut, og få et praktisk uttrykk. Hvis Guds godhet skal komme til syne i dagligliv og skole, så trenger det et uttrykk. Vi har ofte hørt at ”det er tanken som teller”, men en tanke som forblir inne i mitt hode berører faktisk ingen andre enn meg selv. Tankene må ut av hodene våre og ta fysisk form hvis det skal bety noe for noen andre – andre mennesker er ikke tankelesere.

Din neste, dine klassekamerater og læreren kan erfare Gud på måten du lever livet ditt. Godhet er stikkordet. Godhet handler om hvor du har oppmerksomheten din. Klarer du flytte fokuset fra du, deg selv og dine ting, bare et lite øyeblikk, så et det ikke mye som skal til for å virkelig demonstrere godhet for noen. Det handler egentlig om tilstedeværelse. Hvis fokuset vårt kun er på oss selv, er vi egentlig tilstede for de rundt oss da? Å høre muligheten til å bry seg ekstra når en kompis sier han har hatt det tungt i det siste. Å se muligheten til å vente på damen som skal handle etter deg og som har så dårlig tid, og slippe henne frem. Den tilstedeværende oppmerksomheten kan være en nøkkel inn til gode handlinger.

Definisjonen på integritet er at: du gjør det du sier og sier det du gjør. Det må være en helhet. Som Bibelen sier kan vi ikke bare være en ordets hører, vi må også være en gjerningens gjører. De som lever i integritet, de som hører og gjør – de som lar tankene bli handling, er virkelig lys i denne verden! Alle som har sett et lys fra sjøen om natta eller fra en by langt der borte vet hvor mye kraft et eneste lys kan gi. Det er umulig å ikke se det, det er umulig å ikke legge merke til det. Sånn er det også med de gode gjerningene vi gjør. Det er umulig å ikke bli påvirket når vi lar tanken bli handling og virkelig slipper lyset til.

Matteus 5, 14-16 sier det så fint.
Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Det snakkes i presens. Vi er verdens lys, vi har ikke vært og skal ikke bli verdens lys. Vi ER det, akkurat her, akkurat nå. Det er mye man skal huske i hverdagen sin. Lekser, prøver, regninger, bursdager, rydding, øving, planlegging, organisering, gjennomføring. Mange elever og studenter har side opp og side ned i notatbøker om alt som skal huskes. Livene våre virker noen ganger fylt til randen av nettopp ting vi skal huske. Hva gjør så at vi skal ha plass til enda noe å gjøre? Enda en ting å huske?

Kanskje Gud visste vi kom til å ha det slik da han sa sine vel siterte ord i hebreerne 13, 16; ” Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud.”. Glem ikke sa Gud, for er det noe vi mennesker gjør til tid og annen så er det å glemme. Men det er noe spesifikt han ber oss huske på og ikke glemme. Det er det å gjøre godt og dele med andre. Det er ikke bursdagene, leksene, prøvene og regningene som det her spesifiseres at vi skal huske på. Det er godheten, det å gjøre godt mot andre, og å dele! Det er hva Gud har uthevet for oss og bedt oss huske. Og hvorfor? Det er slike offer han gleder seg over!

Interessant hvordan vi kan ende med å skulle bestå, bidra med, huske på og legge til rette for så mye i livene våre, for å gjøre det best mulig. Så er det denne gleden Gud snakker om, at å vise godhet, da gleder du Gud. Da gleder han seg.

Bama inspirerer oss med den kjente oppfordringen “Fem om dagen” angående spising av frukt og grønt. Hva om godhet kunne vært noe lignende? Men det trenger ikke være fem, det kan være en! Du forandrer verden ett menneske av gangen. En godhetshandling om dagen. ”Om Jesus var den erfarbare godheten i sin tid, så skal vi være det i dag” sier IMI kirkens pastor Martin Cave. I det vi oppfordres til å være den erfarbare godheten i vår tid, la oss bringe den ut til alle mennesker hver eneste dag. Kanskje det blir så inspirerende at det ender med både fem og ti om dagen? Å gjøre godt mot andre gjør godt med en selv også. Det er bare å kjenne etter følelsen sist gang du oppmuntret noen skikkelig, og de kunne glede seg over det du sa, å kjenne den gode følelsen man får av å vise godhet.

Men hva med de dagene man ikke føler for å vise godhet? De dagene man ikke orker? Da kan du lene deg tilbake på den viktige sannheten i kristenlivet om at du ikke er kalt til å leve ut ifra følelser, men ut ifra tro. Å vise godhet, trenger ikke å basere seg på hva du føler du orker og ikke, bare gjøre det.

Jesus viste oss godhet gjennom måten han i Johannes 4 møter den samaritanske kvinnen ved brønnen. Slik han helbredet, ba for, pratet med og så mennesker viste Jesus godhet, det var en sentral del av hvem han var. Og for deg og meg i dag, kan det bli en sentral del av den vi er. Med en gang tanke blir til handling får nemlig godheten et uttrykk.