Godhet med jesus som forbilde

Karl-Johan Kjøde, Generalsekretær i Laget

Godhet var et nøkkelelement i Jesus og de første kristnes liv, hvordan kan dette tjene som et eksempel til etterfølgelse for oss? Hva har vi å lære av Jesus sin måte å møte mennesker på?

Lillebrorens rørende godhet

For ikke lenge siden hørte jeg en rørende historie. En ung jente innlagt på sykehus led av en livstruende og sjelden sykdom. Eneste sjanse hun hadde for medisinsk helbredelse var en blodoverføring fra sin 5 år gamle bror. Han hadde utrolig nok gjennomgått den samme lidelsen og overlevd, derfor hadde han produsert de riktige antistoffene for å bekjempe den. Legen forklarte situasjonen for jentas lillebror og spurte om han ville gi sitt blod til søsteren for at hun skulle bli frisk. Gutten svarte, ”ja, hvis det er det som vil gjøre henne frisk.” Blodoverføringen ble satt i gang. Mens fargen og gløden vendte tilbake til jenta, ble smilet på guttens ansikt stadig blekere. Så kikket han på legen og spurte: - Vil jeg begynne å dø med en gang...? Lillebroren hadde misforstått helt og trodd at han måtte gi alt blodet sitt for å redde søsteren. Men det var han da også villig til og gjøre.

Jesu forbilledlige godhet

Å høre om andres godhet rører ved noe dypt i oss, særlig når de er villig til å betale en dyr pris for å vise godhet. Jesus er et slikt eksempel. Vi skal kikke nærmere på noen av møtene han hadde med andre mennesker, hvor han viste dem godhet – ofte helt uventet godhet for sin tid og være. Men først vil jeg minne om noe Hanne Therese delte i sin andakt ”Godhet fra Gud”. Uten at vi først tar imot, har vi simpelthen ikke noe å gi, derfor begynner det alltid med å få. Få godhet fra Gud som er godhetens opphav. Tilbake til Jesus. Peter sier følgende om læremesteren sin, ”han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham.” (Apg. 10,38-39) Jesu liv ble oppsummert ved å beskrive hvordan han gjorde godt og at Gud var med han. Et kjapt blikk på den første delen av Lukas-evangeliet bekrefter dette inntrykket, følg med. Jesus viste all verdens godhet mot vennene sine og sørget for. Med Jesus som forbilde kalles vi til å gjøre det samme. Men det virkelig store i Jesu godhetsgjerning er hvordan han omfavnet de utstøtte (spedalske, kap. 5), fiendene (Romersk offiseer, kap. 7), de uglesette (prostituert kvinne, kap. 7), minoritetene (Den barmhjertige samaritan, kap. 10) og de rett ut sagt gale (besatt mann, kap. 8). Overført til skolegården ville Jesu radikale godhet favnet de kule, de utilpasse, de som blir mobbet og de som mobber, som blir baksnakket og de som baksnakker. Temmelig kult, radikalt og utfordrende. Litt av et forbilde.

De første kristne som forbilde

Paulus – mannen som forfulgte Jesus og deretter ble hans ivrigste etterfølger - skriver følgende i et brev til de kristne Filippi (2,6-7). ”La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.” Teksten utfordrer oss til å være som Jesus, men hvordan ser det ut? Det virkelig drøye i dette verset er betydningen av men gav avkall på sitt eget. Det greske opphavsordet, kenosis betyr bokstavelig talt å tømme seg helt tom. Gi alt. At Jesus gav alt for oss gjorde sterkt inntrykk på de første kristne og de ble kjent som et fellesskap av mennesker som gjorde nettopp det, gav alt for hverandre. Helt i av apostelgjerningene leser vi at kirken brøt ned barrierer mellom språk og kulturer, solgte det de eide og delte på det, ba for syke og omfavnet utstøtte. De imiterte simpelthen Jesus, fordi de hadde sett og erfart hvilke livsforvandlene kraft som lå i en slik godhet. Den amerikanske sosiologen Rodney Stark peker på de første kristnes villighet til å pleie syke, tåle forfølgelse og likebehandle mennesker som viktige faktorer til at evangeliet spredte seg så fort. Denne uventede godheten kunne de vise fordi de selv hadde blitt vist godhet og fordi Jesus Kristus fremfor noen lærte dem – og lærer oss hva godhet her.

Kort sagt

Jesu liv var fylt av godhet. Alle som møtte ham fikk erfare dette. I godhet gav han bokstavelig talt alt for menneskene. De samme kjennetegnene beskrives som avgjørende for at kirka vokste i starten og jeg mistenker at det er typisk der hvor kirken vokser i dag også.

Utfordring

Hvordan utfordrer det oss, i skolegården og på studiestedet, blant kjente og ukjente. Våger vi å la Jesus være vårt forbilde i samtaler, handlinger, tanker og prioriteringer? Har du tanker om dette, ikke hold dem for deg selv, del det med noen. Gjerne på et lagsmøte eller i en bibelstudiegruppe. Ta et valg om godhet og gled deg over all den godheten du selv har fått.