Godhet som koster

David Haddeland, Daglig leder for Ny Generasjon

 

Da jeg var liten så ønsket jeg å være god. Jeg ville være en snill gutt, spre glede og latter. Allikevel hadde jeg en begrensning når det gjaldt å være god, og det var at det ikke skulle koste meg noe. Jeg var jo glad i vennene mine, og jeg kunne godt dele småstein eller meitemark som vi fant i skogen, men det å dele av mitt lørdagsgodteri – det var helt uaktuelt. Det ble for kostbart for meg å tenke over at det da kunne bli ett halvt kinderegg mindre på meg, uten noen garantier for at den jeg delte med ville betale meg tilbake i fremtida.

Heb 13:16: Men glem ikke å gjøre godt og å dele med andre, for Gud har behag i slike offer.

Bibelen forteller oss at vi skal gjøre godt og dele med hverandre av de ressursene vi har fått til rådighet. Her nikker vi ofte synkront, og mange av oss gjør også små valg i hverdagen som gjør hverdagen bedre for folk rundt oss. Når bibelen også forteller oss at det er et offer i dette som Gud har sitt behag i, så begynner vi ofte å rynke litt på nesen. Hvis godheten vi gjør er begrenset til å bare gjelde de valgene som egentlig ikke koster oss noe ekstra, viser vi da ekte godhet?

Godheten andre mottar av oss, er alltid gratis. Helt uten mikroskopisk skrift som man ikke forstår seg på. 100% gratis. Allikevel kan vi si at det å gi godhet koster. Jeg ønsker å gi 3 eksempler på hvordan godhet kan koste.

1. Godhet kan koste penger og ressurser. Noen ganger kan det handle om at man må ofre en kebab eller en kino for å gi godhet. Kanskje må man bruke noen mynter ifra den lønna du har slitt med å tjene opp på deltidsjobben du egentlig ikke har tid til å ha ved siden av studiene dine. Muligens er det også sånn at du har ei bok, et spill eller en kjole hjemme som du kan glede noen andre med, det kan være kostbart om det er noe du har kjært.

2. Godhet kan koste netflix-tid. Tid er noe som alle har like mye av, men det går an å prioritere veldig ulikt hvordan man bruker tiden man har til rådighet. Nå skal jeg ikke bestemme hvordan du bruker tida di, men håper jeg kan få deg til å reflektere litt over hvordan tiden din brukes. Ofte bruker vi tidsunnskyldninga. ”Jeg har ikke tid til å gjøre det”, ”Jeg har det så travelt med lekser”, ”Vi har prøver i både matte og naturfag neste uke”. Noen godhetshandlinger krever forberedelser som gjør at man kanskje må se en episode mindre av favorittserien sin midt i binge-watchingen. Mange ganger bruker vi nok også tidsunnskyldningen, når det egentlig ikke er tiden som er problemet. Det behøver ikke å ta mye tid å spre gode ord og gjøre gode handlinger. Kanskje handler det mer om at vi må strekke oss litt, til og med utenfor det som kjennes trygt – der man slipper kontrollen selv og gir den til Gud. ”Livet ditt begynner ved slutten av din komfortsone” sier et kjent sitat.

3. Godhet kan koste tanker. Før man gjør noe godt, så arbeider hjernen på høygir. ”Hvordan vil de jeg gir godhet til reagere?” og ”hva vil andre på skolen min som ser at jeg gjør godhet tenke”, ”vil noen si noe negativt til meg”. Alle disse spørsmålene sirkulerer og man får mest lyst til å safe inn med å dra i nødbremsen, og heller gjøre godhet foran speilet hjemme eller til hunden sin. Når vi viser godhet gjør vi det med en slags sårbarhet, vi vet faktisk ikke hvordan folk vil reagere. De aller fleste vil nok reagere på en god måte, men det kan være noen som gir et blikk eller en negativ ladet kommentar.

Jesus kommer på et tidspunkt på et besøk, der han etter å ha satt seg ned til bords får en hel krukke med dyr og velduftende olje over seg. Disiplene ble litt irriterte på dette, siden de mente at man kunne solgt oljen for mange penger, og brukt de på å gi til de fattige. Vi kan lese Jesus sitt svar i Matt 26 fra vers 10 og utover: ”Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? For hun har gjort en gjerning imot meg”.

Det virker som at utgiftene ikke er det som er viktig når det gjelder å gjøre noe godt. Denne kvinnen visste ikke hvordan hun kunne vise godhet og takknemlighet nok, så hun gikk for den fineste oljen hun eide. Godhet handler ikke om å ofre det samme, men det handler om å ofre noe. Bak dine kostnader, vil det elever, vaskepersonal og lærere på din skole som blir velsignet av den godheten du sprer.

Vi ofrer litt for å gjøre godhet, og det kan vi gjøre fordi det var en som ikke bare ofret litt, men alt. Det godheten kostet det var Jesus på korset. Gud stoppet ikke opp bare med tanken eller prøvde å finne en lettvint løsning for seg selv, men det kostet virkelig alt. Frelsen fra Jesus er ikke noe som er billig, men det er kostbart.

Noen ganger får man gåsehudfølelsen av å gjøre godhet, andre ganger ikke. Noen ganger bobler det på innsiden av glede når man gjør godhet, andre ganger ikke. Det er fint med gode følelser, men det er viktig å huske på at det er ikke derfor man gjør godhet. Selv når de gode følelsene uteblir, selv om man en gang iblant opplever at noen utnytter godheten man viser, så er det fremdeles verdt det. Du aner ikke hvordan folk vil bli velsignet, og hvilken betydning – et smil – en klem eller en kopp varm kakao med krem en kald skoledag vil få.

Det vil koste, men det vil være verdt det. Våger du å ofre ressurser og tid, slik at din skole kan bli et bedre sted?

Heb 13:16: Men glem ikke å gjøre godt og å dele med andre, for Gud har behag i slike offer.