Godhet som oppsøker

Joakim Skavern, Ny Generasjon

 

For noen år siden kom filmen The Guardian ut. Den handler om den amerikanske kystvakten og en legende om en person som tar vare på folk i nød. Gjennom filmen følger vi menn og kvinner som trenes opp til å redde mennesker under svært barske forhold. Mennesker som strekker seg langt for å redde noen andre. De er villige til å forlate sin egen komfort for at andre skal få hjelp.

Jeg husker spesielt godt avslutningen på filmen. Det er en redningsaksjon (spoileralert) hvor to av hovedpersonene henger i en vaier under et helikopter. De blir heist opp i det man ser at vaieren holder på å ryke. Den mest erfarne av dem skjønner raskt at denne vaieren ikke kommer til å holde begge to. Han bestemmer seg da for å løsne seg fra sikkerhetsselen og ofrer seg selv for å redde den andre.

Ved å gi sitt liv videreførte han den stolte arven til kystvakten. En tradisjon som har gått i arv og som blir synlig gjennom mottoet So others may live. Man risikerer noe for å hjelpe andre. Man flytter blikket fra ens egne utfordringer for å løse andres problemer.

Det heter om den guddommelige kjærligheten at den ”søker ikke sitt eget”. Gud gjør oss derfor ikke mer selvopptatt. Tvert imot åpner han våre øyne for de rundt oss.

Vi er ikke kalt til å tjene oss selv, men andre. Med Guds kjærlighet. Ingen må søke sitt eget, men enhver må søke den andres beste, sier 1. Korinterbrev 10:24.

I filmen The Guardian får vi også høre om en legende om en mann som bor i havet. Denne personen blir kalt for menneskefisker. Mine tanker går da umiddelbart til min mester og helt Jesus Kristus.

En gang Jesus gikk langs Galileasjøen, fikk han se to brødre: Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Han sa til dem: ”Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!” Straks lot de garnet ligge og fulgte ham. (Matteus 4:18-20).

Det samme kallet går til oss i dag. Følg Jesus. Så vil han gjøre oss til redningspersonell. Han vil utruste oss til å bli i stand til å hjelpe andre.

Historien til Titanic – skipet som praktisk talt ikke kunne synke – er for mange kjent. Skipet traff et isfjell den 14. April 1912 og sank til bunns. Mange døde. Tallene varierer fra 1350 til 1512 personer, og mange av disse kunne vært reddet. Den natten Titanic sank var det et annet skip som var i nærheten. Dette skipet ble visuelt observert i nærheten, men det oppfattet ikke nødsignalene fra Titanic og kom derfor ikke til unnsetning. Titanic sendte både nødraketter og SOS-morsekode i håp om å bli reddet.

SOS-signalet er den vanligste betegnelsen for det internasjonale nødsignalet med morse. Dette signalet har menn og kvinner i nød sendt ut i håp om at noen skulle høre dem og komme med hjelp. SOS står for save our souls. Eller redd våre sjeler.

Heldigvis var det noen som hørte nødsignalene og reagerte straks meldingen var mottatt. De overlevende ble plukket opp av skipet Carpathia. 705 personer overlevde, men trolig hadde det vært mange flere om det skipet som var i nærheten hadde oppfattet nødropet fra Titanic.

I vår tid er det ikke så masse SOS, men mer SMS. Save MY soul. Kanskje har du noen i din omgangskrets eller på din skole som nå sender ut en sms. ”Hjelp meg!” ”Jeg sliter.” ”Jeg har ingen venner”, ”foreldrene mine skilles og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre”, ”jeg klarer ikke dette livet”, ”det er for mye press og forventninger”.

La oss være slik mennesker som bryr oss om andre. Redningsmenn og –kvinner som er mer opptatt av å hjelpe andre enn å ha det hyggelig på sitt eget cruiseskip. Mennesker som ønsker å hjelpe til og bety en forskjell. Unge menn og kvinner som kan stå for det samme mottoet som den amerikanske kystvakten – so others may live – slik at andre kan få leve.