Godhet til alle

Rebekka Teigland, Trainee i Laget (Rogaland)

”Man tenner ikke et lys og setter det under et kar, men i en lysestake. Da lyser det for alle som er i huset” Matt 5:15

Som kristne får vi Guds godhet og kjærlighet:

Jesus er verdens Lys. Vi, som Hans etterfølgere får dette lyset i oss. I Efeserbrevet 5:9 forkynnes det at Lysets frukt viser seg i all godhet. Galaterbrevet 5:22 beskriver også samme frukt, men her omtales den som kjærlighet. Godhet og kjærlighet er altså to utrykk som er nært beslektet, og ofte uttrykkes sammen! Som kristne får vi Guds godhet og kjærlighet i oss, men dessverre stopper det ofte her. Vi gir alt for sjelden av hva vi har fått videre til andre. Det tente lyset hører ikke hjemme under et kar, men i en lysestake slik at det kan skinne for alle som er i huset, kan vi lese i kapittel 5 i Matteus evangeliet. Vi har altså ikke fått Lysets frukt for å gjemme den, men for å dele Lyset med andre! Da er vi forhåpentligvis enige om at vi har fått Guds godhet og kjærlighet for å gi den videre, men er denne godheten kun forbeholdt noen mennesker? Jeg tror de fleste kristne vil svare entydig nei på dette spørsmålet. Likevel, virker det som om vi ofte signaliserer det motsatte. Det er en kjent sak at det er mye lettere, og faller mer naturlig for oss å vise godhet mot dem vi liker. Når noen er vennlige med oss, eller viser oss en kjærlighet som gjør oss glad i dem – er det en naturlig reaksjon for oss å ønske å gi tilbake av det vi har fått. Men hva da med de menneskene som det ikke faller naturlig for oss å elske? Faren din som du har et anstrengt og sårt forhold til. Den skitne uteliggeren ved busstoppet som alltid er småfull og spør om penger når du går forbi. Klassekameraten som alltid forstyrrer timen og som du absolutt ikke kommer overens med. Prøver våre naturlige reaksjonsmønstre å fortelle oss at vi ikke skal vise godhet mot disse?

Forvandlet av godhet:

Jeg tror at mennesker kan bli forvandlet om vi våger å dele av den kjærligheten som Gud har gitt oss. Selv om dette kan virke utrolig vanskelig, så sier Bibelen til oss at vi er i stand til å elske andre mennesker, nettopp fordi vi først er blitt elsket av Gud. (1 Joh 4:19) Så selv om det faller mest naturlig for oss å vise godhet mot dem som er gode mot oss, så kan vi få den samme kraften til å elske andre fordi vi har erfart en Gud som er god mot oss. Alle mennesker har sin egen unike historie, og vi vet ofte ikke hva som er årsaken til at en person oppfører seg som den gjør. En sliten rusavhengig har kanskje blitt misbrukt i oppveksten og bruker dop for å fortrenge traumene fra barndommen. Klassekameraten din som alltid skal forstyrre undervisningen, og har en ufin måte å snakke på har kanskje blitt avvist hele livet - og prøver sårt å få oppmerksomhet. Det pussige her er at det oftest er disse, som det er vanskeligst for oss å elske – som faktisk trenger det mest. Om vi klarer å møte disse menneskene med Guds godhet, til tross for og ikke på grunn av – så vil dette gjøre en forandring, som Paulus skriver i Romerbrevet 2:4 – Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? Når mennesker blir kristne, trekkes ofte andre kristnes godhet frem som et viktig element for at de fikk se hvem Jesus var. Hvis kristne lar deres lys skinne for sine medmennesker som vi snakket om innledningsvis, så vil de se de gode gjerningene vi gjør og prise vår Far i himmelen, kan vi lese videre i Matteus 5:16. Ved å dele av Guds godhet kan andre få se hvem Jesus er!

Lignende historier kan vi ofte høre i vitnesbyrd fra mennesker som har havnet i samfunnets skyggeside, men som har kommet ut av det negative sporet. I slike historier viser det seg ofte at det ene mennesket som viste dem ekte godhet var med på å sette dem fri. Formaninger og irettesettelser kan være bra for å vekke mennesker opp, men å bli møtt med ekte godhet, kjærlighet og forståelse er oftest det som virkelig frigjør!

Den enkle og den drastiske godhet: Gud utruster oss!

Heldigvis, er ikke dette noe vi skal strebe for å prestere. I Romerbrevet 15:13 skriver Paulus ”Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen.”Det er Gud som må fylle oss med glede og fred som vi kan dele. I oss selv har vi ikke nok kjærlighet til alle mennesker, særlig ikke til dem som sårer oss, irriterer oss eller gjør oss sinte. Men ved å holde oss nære til Gud, ved å bruke tid i Hans ord og i bønn – vil Gud vise oss mennesker gjennom Hans øyne. Han kan gi oss en kjærlighet for andre som ikke er vår egen. Hvis vi våger å utvide perspektivet utenfor kun våre venner og bekjente, tenk hvor mange mennesker som kan berøres av din enkle godhet akkurat idag! Litt ufortjent raushet, å spandere en kopp kaffe på en fremmed, å si takk til bussjåføren eller å gi en vennlig oppmuntring til klassekameraten du misliker. Folk blir overveldet og hjertevarme av slikt – selvom du kanskje ikke kan se det med en gang. Det finnes også en mer drastisk godhet, den godheten Jesus viser oss når Han dør på korset – rettere sagt nåde. Ufortjent godhet som trår til når andre snur ryggen. Den som Jesus viste når han helbredet de spedalske, når han forsvarte og tilga kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd eller når han gav den skamfulle kvinnen ved brønnen et nytt liv gjennom hans kjærlighet. Jesus viste disse menneskene en radikal godhet som sjokkerer.. Mer av denne godheten i hverdagen, en kombinasjon av den enkle og den radikale, av venner og ukjente – vil forvandle menneskers liv. Som Oscar Hammerstein, tekstforfatteren av musikalen South Pacific skrev en gang: ”En bjelle er ikke en bjelle før du ringer med den. En sang er ingen sang før du har sunget den; kjærligheten i ditt hjerte er ikke lagt i deg for å bli værende der. Kjærlighet er ikke kjærlighet før du gir den bort!”

Vi har ikke fått Guds grenseløse kjærlighet for å holde den for oss selv. Vi er kalt til å vise Guds grensesprengende godhet til alle våre medmennesker, slik at de kan settes i frihet og se hvem vår Far i himmelen er gjennom oss!